Jobb uten utdanning

I Norge er det mange eksempel på folk som har gjort det godt i arbeidslivet, uten av de har utdanning. Ta for eksempel Kjell Inge Røkke. Han har bygget seg fra fiske til å bli en av Norges rikeste mennesker.

Kanskje har du foreldre og besteforeldre som også har levd gode liv uten å ha studert?

Det er nemlig fullt mulig å klare seg fint i Norge uten høyere utdanning. Det er likevel noen ting som er verdt å tenke gjennom før du velger å droppe utdanningen.  

Arbeidslivet blir mer spesialisert og automatisert. Vi ser at mange av jobbene som arbeidstakere uten utdanning tidligere kunne få etter ungdomsskole eller videregående, nå i større grad blir automatisert eller flyttet til andre land.

Butikkjobber har for eksempel vært et godt sted å jobbe for deg som ikke har høyere utdanning. Men hva skjer nå? Butikkene erstatter de vanlige kassene med selvbetjente kasser der kundene gjør jobben selv. 

Historisk har det samme skjedd i mange bransjer. For 20 år siden jobbet tusenvis av nordmenn uten utdanning i skranker i banken. Nå har nettbankene tatt fullstendig over. Mange jobber fortsatt i bank, men dette er gjerne eksperter med lang utdanning innen IT, finans eller økonomi.

Andre jobber har blitt flyttet utenlands. I Norge har vi hatt en lang tradisjon med tekstilfabrikker. Gjennom 1970- og 80-tallet ble mange av disse jobbene flyttet til land med billigere arbeidskraft.

Slik er det også til sjøs. Før i tiden jobbet mange nordmenn på skip og reiste verden rundt. I dag kommer mange av sjøfolkene fra andre land, mens kapteinen, som har lang utdanning, kanskje er norsk.

Mange utdanninger er ikke rene yrkesutdanninger der du lærer et spesifikt yrke.

Ta for eksempel litteraturvitenskap eller biologi. De færreste med disse utdanningene jobber som litteraturvitere eller biologer. Likevel får de aller fleste en jobb de er godt fornøyd med. Hvorfor er det slik?

Bedrifter ansetter gjerne folk med høyere utdanning fordi de vet at arbeidstakeren har «lært å lære». Har de klart å lære litteraturvitenskap, kan arbeidsgiver regne med at vil kunne lære seg noe nytt i jobben sin.

Denne egenskapen er også viktig når verden endrer seg, og jobben de har i dag kanskje ikke finnes lengre. Da har biologen og litteraturviteren egenskapene som skal til for å lære seg å jobbe med noe annet.

Å ta utdanning består ikke kun i å sitte på «skolen» og lære noe nytt. For mange er dette den beste og frieste tiden i livet!

Mange studieprogram gir deg stor fleksibilitet i hverdagen. Noen dager kan du kanskje studere i regnværet på kvelden, og bestige et fjell i finværet på dagtid!

Studentmiljøet består dessuten av hundrevis av frivillige organisasjoner der du kan møte folk som deler akkurat din lidenskap.

Undersøkelser viser dessuten at de som har høyere utdanning i gjennomsnitt lever 5-7 år lengre enn de uten høyere utdanning. (kilde: SSB)

Igjen, utdanning handler ikke kun om selve studiene. Gjennom studietiden vil du få nye perspektiv på livet og samfunnet, og komme ut i andre enden som et mer reflektert menneske.

Ofte snakker vi om at høyere utdanning «danner» deg som menneske. Med dette mener vi at utdanningen er med å forme alt fra personligheten, oppførselen og moralen din. Denne dannelsen vil du ha med deg videre i livet, og vil være viktig både privat, og arbeidslivet.

Studenter har ofte dårlig råd. På toppen av dette vil du ofte sitte igjen med et studielån på flere hundre tusen kroner når du skal ta fatt på arbeidslivet.

Likevel viser undersøkelser at det lønner seg økonomisk å ta utdanning. KS har for eksempel regnet på hvor mye du samlet vil tjene om i løpet av livet, avhengig av om du tar utdanning eller ikke.

Svaret er tydelig: selv om en lærer bruker fem år på å ta utdanningen, vil hen allerede midt i 30-årene ha tjent mer enn en som står i et yrke som ikke krever utdanning. Dette på tross av at hen uten utdanning begynte å jobbe allerede som 19-åring.

Når læreren pensjonerer seg vil hen samlet ha tjent over 27 millioner kroner, mens hen som ikke tok utdanning samlet vil ha tjent vel 19 millioner kroner.

Er du skolelei, og overhodet ikke klar for høyere utdanning? Det er helt vannlig, og faktisk er det slik at de aller fleste som begynner på et studium i Norge ikke kommer rett fra videregående skole.

Mange velger å ta et friår, gå på folkehøyskole, jobbe eller reise før de begynner på høyere utdanning.

Ingen er tjent med at du begynner å studere hvis du er umotivert og ikke aner hva du vil studere. Mange opplever nok også at de er mer klar for studier når de er blitt litt eldre og har litt mer livserfaring.

Så det er ingen skam å studere i mer voksen alder.

Du trenger ikke ta en lang utdanning. Utdanningssystemet for høyere utdanning i Norge består av mange ulike grader med forskjellig lengde.

Fagskoleutdanninger tar mellom et halvt og to år. En bachelorgrad tar vanligvis tre år. Mange studier kan du ta på deltid, og en del er til og med samlingsbasert.

Bli litt bedre kjent med utdanningsmulighetene:

• Ta en utdanningstest
• Få hjelp til å finne ut hva du vil studere
• Bla gjennom alle studieprogrammene vi tilbyr i Bergen