− Jeg synes det er litt grusomt å ha bachelor i fadderuke før jeg har funnet en bachelor jeg liker. Heldigvis er jeg god til å justere meg til nye endringer.

Madeleine Blikken er opprinnelig fra Drammen og hun er født i 2005. 20-åringen ønsker å snakke høyt om usikkerheten rundt studievalg for å vise at det ikke finnes et fasitsvar for studenttilværelsen.

− Jeg sitter med en følelse av at det er jeg som er unormal som ikke vet hva jeg vil bli. Det er jo egentlig helt motsatt, bare at man ikke snakker høyt om det å være usikker.

Madeleine flyttet til Bergen i 2024, rett etter videregående, for å begynne studietiden.

−  Jeg ville til Bergen for å fortsette min egen personlig utvikling. Hadde jeg valgt å studere i Oslo ville jeg fort hatt de samme vennene, vært i den samme gjengen og hatt de samme meningene.

Hun så derfor på det å flytte fra Østlandet som en fin måte å komme seg litt bort.

−  Jeg tenkte at hvis jeg først skal flytte hjemmefra, da skal jeg flytte langt. Jeg ville finne ut hvem jeg er der ingen kjenner meg fra før.

Usikkerhet knyttet til studievalg

Flere har en klar plan for hva de skal studere og hva de vil jobbe med fra de er veldig unge. For Madeleine var det annerledes. Hun var i en situasjon mange kan kjenne seg igjen i.

−  Jeg hadde ingen anelse om hva jeg ville studere og jeg visste ikke hva jeg ønsker å jobbe med i fremtiden. Det var ikke noe spesielt jeg hadde interesse for, og da tenkte jeg at det kan være lurt å studere noe der du er sikret jobb etter studiene. Da kom jeg over kognitiv vitenskap. Universitetet i Bergen er det eneste stedet som tilbyr den studieretningen i Norge, og jeg tenkte vel at det gjorde det eksklusivt.

Én annen faktor ble også avgjørende for at jenta fra Drammen pakket med seg sakene og flyttet til byen mellom de syv fjell.

−  Jeg hadde fått studentbolig og det vet jeg er ganske vanskelig å få. Da var mye av det praktiske tilrettelagt, og jeg tok sjansen på å begynne på kognitiv vitenskap.

Kjente tidlig at studiet var feil

Det tok derimot ikke lang tid før Madeleine kjente at studieretningen hun hadde valgt kanskje ikke var noe for henne.

−  Jeg innså vel etter fem uker, at dette ikke gikk i tre år til. Likevel var jeg bestemt på å gi det en sjanse.

Mens Madeleine startet rett på studiene etter videregående valgte flere av hennes venner å ta et friår og flere reiste på backpacking.

−  Jeg var litt redd for at jeg ble fristet til å droppe ut på feil grunnlag. Mange av vennene mine gjorde ting som er mer gøy enn det å studere. Jeg brukte derfor tid på å finne ut om studiet faktisk var feil, eller om det bare fristet å gjøre det alle andre gjorde.

I februar bestemte Madeleine seg for at hun ikke skulle fortsette. Før hun tok den endelige avgjørelsen kjente hun på mange følelser:

−  I tiden før jeg bestemte meg, så sluttet jeg å møte opp på skolen. Jeg tror jeg gråt hver dag og jeg innså mer og mer at dette ikke var for meg.

På spørsmål om hvordan studievennene reagerte, forteller Madeleine at de viste mye forståelse.

−  Jeg fikk mye støtte i valget mitt. De er mine beste venner i dag også og de skal ha en stor takk for å ha fått meg gjennom det første halvåret på studiet.

Hun forteller at studievennene hjalp til med skoleoppgavene og ga henne informasjonen fra forelesningene hun ikke var på.

−  Jeg tror kanskje de skjønte det før meg. At det ikke skulle bli meg og kognitiv vitenskap.

Ville ha muligheten til å ta eksamen

Selv om avgjørelsen om å droppe ut ble tatt i februar, valgte Madeleine å gjøre alle obligatoriske oppgaver og hun meldte seg ikke av eksamen.

−  Da hadde jeg fremdeles muligheten til å gjennomføre eksamen dersom jeg skulle ombestemme meg. Mentalt var jeg ikke student fra februar, men rent praktisk var jeg student helt til eksamen.

Madeleine bestemte seg til slutt for ikke å gjennomføre eksamen. Hun forteller at hun skulle ønske det var mer åpenhet rundt det å ikke vite hva man vil og om det å droppe ut og bytte studie. Det er mer normalt enn det fremstår i mediene.

−  Det er mange som dropper ut og bytter studieretning, men de historiene hører man sjelden om. Man føler seg ganske alene i det. Hadde man klart å normalisere det at man ikke vet helt hva man vil, så tror jeg enda flere hadde følt at de passet mer inn og at flere kunne trives med det å prøve og feile.

Veien videre

 Etter at avgjørelsen om å bytte studieretning ble tatt måtte hun prøve å finne ut hva hun skulle gjøre fra høsten.

−  Jeg visste jo fremdeles ikke hva jeg ville, jeg visste bare at det ikke var kognitiv vitenskap. Jeg måtte begynne hele prosessen på nytt.

Hun forteller at hun tok i bruk elimineringsmetoden.

−  Året på kognitiv vitenskap gjorde at jeg fant litt ut av hva jeg ikke ønsker å gjøre.  Første gang jeg søkte studier prøvde jeg å tenke på jobbmuligheter og det viste seg å ikke være helt riktig for meg. Andre gangen prøvde jeg derfor å tenke tilbake til hvilke fag jeg likte på videregående og hvilke fag jeg hadde gode karakterer i.

Hun sier at hun alltid har likt psykologi, men har vært usikker på om hun kunne trives med en jobb innenfor feltet.

−  En bachelor i psykologi er også litt vagt, jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke det til. Jeg følte også på at jeg ikke kunne droppe ut en gang til, for da slo stolthetsprinsippet litt inn.

Madeleine fant en løsning på nettopp det.

−  Jeg fant ut at jeg kunne ta et årsstudium i psykologi. Hvis jeg likte det så var det mulig å hoppe rett over til andreåret på bachelorprogrammet, og dersom jeg ikke likte det hadde jeg fullført årsstudiet jeg søkte meg inn på.

Hun forteller at det ble et fint kompromiss. Hun fikk studert det hun ønsket, uten å føle at hun droppet ut av en ny bachelor, dersom det skulle bli resultatet.

−  Det er jo helt akseptabelt å droppe ut og bytte studie flere ganger, men for min egen del kjente jeg at jeg ikke ville droppe ut av to studier på rad. Det var mer en stolthetsgreie.

Ny runde på Samordna Opptak

Etter ett år på psykologistudiet har Madeleine bestemt seg for å bytte studieretning på nytt, uten at hun i dag vet nøyaktig hva hun skal.

−  Jeg har fylt opp listen med litt diverse inne på Samordna Opptak, men den listen kan endre seg frem til 15. april og så kan rekkefølgen endres helt til sommeren.

Hun håper likevel at alle gode ting er tre.

−  Nå har jeg prøvd å velge studier ut ifra fremtidig jobb, tidligere favorittfag og karakterer. Nå blir det å gå ut ifra interessene mine, selv om det er i en bransje hvor det kan være vanskeligere å få jobb i ettertid.

Med en interesse for sosiale medier og innholdsproduksjon, kan det hende at nettopp dette blir neste steg for drammenseren.

−  Jeg er veldig glad i å poste på mine egne kanaler på sosiale medier, det er noe jeg vet jeg trives med. Derfor vurderer jeg studier som medier og kommunikasjon eller journalistikk.

Nødvendig å snakke om

Madeleine startet å dele om studenthverdagen sin på TikTok. Der har hun vært ærlig på at hun har byttet studie.

− Jeg lagde en video der jeg sa «I går skulle jeg hatt eksamen, men det ble ikke noe av». Jeg poengterte at studieretningen jeg hadde valgt ikke var ment for meg og at det er helt greit. Den videoen fikk 50 000 visninger.

Responsen i etterkant har vært overveldende.

−  Det er mange som kjenner seg igjen og derfor tar kontakt. Det virker som folk trenger å høre at de ikke er alene. At det går an å bytte og at det går helt fint å bruke tid på å finne riktig studieretning.

At så mange tar kontakt viser at det er nødvendig å snakke mer om akkurat dette.

−  Det var så mange likes, kommentarer og folk som sendte meg meldinger. De tok kontakt og takket meg for å tørre å dele. Det er også mange som spør om råd og tips. Å vite at det er såpass mange i nøyaktig samme situasjon gjør at man føler seg mindre alene.

Madeleine mener det burde normaliseres, slik at skammen rundt det å ombestemme seg fjernes.

−  Det gjør ikke noe å bruke noen ekstra år på å finne riktig retning. Vi skal jobbe i 50 år etterpå, da er det verdt å bruke litt ekstra tid på å finne ut hva du egentlig vil.