Øverst fra venstre: Nikolai Eide, Aslak Heining, Filip Hellmann. Nederst: Sandra Østvik Løfsnæs og Jakob Hansson Bull

Satser på bærekraftig hummeroppdrett

En dalende hummerbestand og en nysgjerrig biologistudent har resultert i oppstartsselskapet Pure Lobster, som i dag teller fem stykker pluss hummeren Josefine. Deres satsningsområde er bærekraftig oppdrett av ferskvannshummer til lands.

Alle i Pure Lobster er studenter, samtidig som de jobber med sitt nystartede selskap. De kommer fra ulike studiesteder og ulike fag. Initiativtaker er biologistudenten Aslak Heining, som har vært opptatt av oppdrett siden han var 15.

- Jeg har lest mye om oppdrett, og har vært nysgjerrig på hvorfor man bare driver med oppdrett av visse typer arter, som laks og ørret f.eks. På biologi kom jeg over arten australsk ferskvannshummer. Den har alle de biologiske aspektene som trengs med tanke på oppdrett. Den vokser fort og blir tidlig kjønnsmoden, noe som er positivt innen hummeroppdrett.

Hummeren Josefine, av arten Cherax quadricarinatus

På YouInnovate, et arrangement i regi av Innovasjonsuken OPP, fikk de kvalitetssjekket ideen om oppdrettsanlegg. I oktober 2019 begynte det å eskalere og de fikk bekreftelse på at dette var et godt satsningsområde. En e-post til en professor fra Australia som er ekspert på denne typen hummer, var på mange måter utslagsgivende for en videre satsing og en tro på at landbasert anlegg er veien å gå. Men det er viktig å være sikker, sier Aslak.

- Det er en stor investering av tid og penger. En bør kjenne godt etter før en starter.

Opptatt av bærekraft

Ideen om et oppdrettsanlegg for Hummer er ikke bare en tanke om å starte et selskap, men hovedsakelig et ønske om å bidra til en bærekraftig matproduksjon, både med tanke på fôret de gir hummeren og at det skal være et landbasert anlegg.

- Den australske hummeren har en ikke-kannibalistisk adferd og er altetende, som betyr at den kan fores med f.eks. løv og ikke fiskemel, som ofte brukes i tradisjonell fiskeoppdrett. I tillegg har den en enkel livssyklus, sier Aslak.

Å være bærekraftig er i dag blitt noe som mange selskap streber etter. Det er blitt et strengere krav om hva en legger i begrepet bærekraft, og krav til bærekraftig mat endres. For studentene i Pure Lobster handler det om å kunne tilby mat som er produsert på en måte som ikke skader naturen og hvor fôret som er brukt ikke er menneskeføde.

- Vi fôrer med det mennesker ikke kan eller vil spise. Vi ønsker en bærekraftig profil gjennom lukket anlegg og resirkulering av vann og varme. Vi vil ikke ødelegge for annen fauna, sier Aslak.

Hummer er i dag ansett som et luksusprodukt, da det koster mye penger. Dette henger sammen med overfiske av bestanden. Går Pure Lobster i retning av å tilby hummer til folket? Ifølge Filip er det mye man i dag har glemt når det gjelder hummer som mat.

- Det mange ikke vet er at hummer tidligere var helt vanlig mat hos folk, men på grunn av overfiske har det blitt et luksusprodukt. Vi ønsker å tilby en rimelig variant, hummerens cava kan du si. Gjøre det mer tilgjengelig for folk.

God gruppedynamikk

Å være fem stykker i et selskap har sine fordeler. Oppgavene kan fordeles mellom gruppen med tanke på kompetansefelt og fagbakgrunn. For jusstudenten Jakob jobbes det mye med regler for konsesjoner. Han får brukt det han lærer på studiet.

Det kan være utfordrende å jobbe strukturert i et selskap og samtidig være student. For gjengen i Pure Lobster handler det om å dele opp dagen og sette seg delmål. De er ikke så opptatt av å telle timer. Det er også viktig å være ærlig med seg selv om hvor mye en kan og vil jobbe med selskapet.

- Vi har en felles forståelse om hva vi forventer av oss selv og av hverandre. Vi har jo en studiehverdag med eksamen på ulike tidspunkt. Det er ikke alltid alle er tilgjengelige, sier Aslak.

De har brukt mye tid på å avklare med hverandre hva som forventes av innsats og tid. Om ikke alle har mulighet til å stille på møte er det helt greit.

Bruk fagmiljøet ditt

Å starte opp eget selskap er som sagt en stor investering av tid og penger, men det finnes hjelp å få. For Pure Lobster har VIS – Vestlandets Innovasjonsselskap vært en kilde til mye læring og råd. Det hele startet med VIS gründerhub. Etter hvert fikk de også kontorplass på Marineholmen.

- I kantinen er det mange mulige samarbeidspartnere. Det er det som er gullet med å være her. Du kan spise ved siden av noen som kan dra selskapet i nye retninger. I mange situasjoner har VIS vært bindeleddet, ifølge Aslak.

I tillegg til VIS, har fagmiljø på studiestedene vært viktig for oppstarten. På spørsmål om hvor mye de har betydd for Pure Lobster, er det enighet om at det er en fordel å være student og at mange vil hjelpe studenter som ønsker å starte eget. I tillegg kan de gå rett til professorene for hjelp, og dermed unngå dyre konsulenter. Ifølge Jakob er det lav terskel for å kontakte professorer.

- Det går fint an å sende e-post til professorer og få svar på det vi lurer på. Vi har blitt kjent med mange på Institutt for biovitenskap. Det er et nettverk vi kan nyte godt av.

Ta del i prosesser tidlig

Det å være student samtidig som en stabler på beina et selskap er mye jobb, men først og fremst mye læring, ifølge Aslak.

- Det forbereder deg mye mer på virkeligheten enn det studiene gjør. Samtidig er vi studenter og vi kan dermed gjøre feil og ta noen risikoer som du ikke kan ta når du er ferdig med studiet.

Aslak nevner fordelen med å få ta del i prosesser tidlig og at man får se hvordan alt henger sammen. Som å skaffe penger i tillegg til å lære hvilke regler man skal forholde seg til. De har også fått en større forståelse for at ting tar tid. Det er ikke bare å sende inn en søknad og forvente svar med en gang.

- En er litt skjermet for dette når en er student. Nå har vi mer ansvar.

Filip legger til at det også er viktig å utnytte mobiliteten og fleksibiliteten en har som student.

Av utfordringer knyttet til å skulle starte eget som student, nevner de trang økonomi og at det er tidkrevende. Du har ikke et hav av penger som student. Det er Lånekassen som er hovedinntekten.

- Vi er litt misunnelig på de som sitter på kontoret så lenge de vil med prosjektet, mens vi må jobbe med studier. Det blir godt når det kun er selskapet vi trenger å jobbe med.

Sandra legger til at en må tenke gjennom hvilket type selskap en ønsker å starte. Skal en satse på noe helt nytt og banebrytende, eller er det snakk om noe som skal løse et eksisterende problem? Det er også viktig å oppsøke miljø og næringsliv tidlig og legge ut noen følere. Et viktig aspekt ved det å starte for seg selv, handler mye om å tørre.

- Selv om ideen er dårlig, så har du lært såpass mye at det vil være verdt det. Det er bare å gå ut og finne ut om det er liv laga, sier Aslak.

Med tanke på hvor en skal henvende seg, nevner de blant annet VIS og at en kan legge frem ideen sin for dem. I tillegg kan en teste ut for venner, delta i innovasjonshuber, kontakte professorer og oppstartsprogram ved studiesteder. Listen er lang. Men det viktigste rådet de kan gi er:

- Gå ut og snakk med folk. Ikke sitt inne på rommet ditt med ideen. Mange velger å ikke følge drømmen sin fordi de er redd for risikoen. For konsekvenser. De velger heller noe som er mer stabilt. Men hva er det verste som kan skje om du følger drømmen din?