Studentlivet gjennom tidene - 1998

Om Tonny

For Tonny virket Bergen som et trygt sted å starte studentlivet sitt i. Det var nært hjembyen hans Stavanger, så transport frem og tilbake ville ikke være noe problem. Dessuten hadde Tonny vært i Bergen før på helgetur og syntes det var en veldig koselig by. I tillegg lignet den for så vidt en del på Stavanger.

«Det var ganske høye karakterkrav, så jeg husket at det et jag etter gode karakterer».

En studietid preget av mye lesing og jobbing – men også mye moro

Tonny dro til Bergen for å bli psykolog i 1998. For å bli psykolog på den tiden måtte man komme inn på profesjonsstudiet på UIB. Da tok man ex-phil og noen psykologifag, og det var karakterene fra disse fagene som avgjorde om man kom inn på profesjonsstudiet eller ikke. «Det var ganske høye karakterkrav, så jeg husker at det var et jag etter gode karakterer. Studiehverdagen gikk som regel til forelesninger og lesing for å få gode karakterer.»

Ved siden av studiene var det også en del jobbing. Studielånet strakk ikke til, så Tonny jobbet både ferier, helligdager, helger og andre fridager – som renholder, eksamensvakt og på sykehjem. Det gjorde at han aldri helt følte han hadde fri. «Men så likte jeg jo å kjøpe klær og reise, og ikke minst feste. Så hadde jeg hatt et lavere forbruk hadde det kanskje gått». For selv om det var mye arbeid som student, var det også tid til å være sosial. Tonny legger ikke skjult på at han dro på fest i helgene – og gjerne en ukedag også om det lot seg gjøre. De to første årene hans i Bergen bodde han i Fantoft Studentby. Det var en tid med mange fine opplevelser og nye vennskap – venner han fremdeles har i dag.

Oppgaver og eksamener

I starten av studietiden var det mye eksamener og press. Men gjennom studieløpet til Tonny ble det gjort endringer på studiekravene ved høyere utdanning. Deler av de tidligere eksamenskravene ble byttet ut med obligatoriske oppmøter og innleveringer gjennom semesteret. Det var en brå overgang, men det var en overgang til det bedre. «Jeg grudde meg alltid så mye til de store eksamenene. Det var mye bedre å kunne bruke tid på én oppgave, fremfor å prestere akkurat på eksamensdagen». Tonny opplevde at det ble mindre karakterpress etter hvert, og det gjorde det lettere for han og hans medstudenter å føle at de lyktes.

Innleveringer og oppgaveskriving foregikk ofte på datamaskiner. Man kunne bruke pc-saler om man ikke hadde pc selv. Tonny hadde ikke det, selv om det var vanlig da, så han lånte heller av en venn når han hadde hjemmeeksamener som måtte skrives på pc.

Favorittplassene i byen

Tonny var ikke aktiv i noen studentorganisasjoner eller frivillig arbeid, ettersom at mye av tiden hans gikk til jobb og skolearbeid. Men han hadde noen favorittsteder i Bergen når han ikke satt på lesesalen – Fincken, Garage, Cafe Opera og Zupperia var noen av favorittene.

Livet går ikke alltid på skinner, og noe av det vi lærer mest av er når vi mislykkes.

Da det tunge karakterkravet sank med de nye ordningene,  endret også synet Tonny hadde på karakter seg. Det ble ikke lenger like viktig for han å bare ha toppkarakterer. Det var en kveld hvor Tonny og noen av hans medstudenter dro ut på byen kvelden før en eksamen. Dagen etterpå var eksamen krevende og han holdt på å stryke, men klarte akkurat å stå. Det var et viktig vendepunkt. «Jeg tenkte at jaja – det er ikke så nøye. Det er ok med C. Det var en viktig ovengang at jeg klarte å slappe mer av. Plutselig var det ikke så nøye om det ikke var perfekte resultater hele tiden». Han innså at karakterer ikke var avgjørende for om han kunne ha det gøy eller ikke.

«Plutselig var det ikke så nøye om det ikke var perfekte resultater hele tiden.»

Det beste minnet fra studietiden

En desemberkveld i 1999 fikk Tonny vite at han hadde kommet inn på profesjonsstudiet i psykologi. Han stod i en telefonkiosk da han fikk høre at han hadde gode nok karakterer til å begynne på studiet hadde drømt om. «Det var kanskje det største øyeblikket i studietiden min».

Kanskje den beste perioden i livet

Tonny misunner dagens studenter sin frihet. De har ikke nødvendigvis like mange forelesninger hver dag som det han hadde og gjerne lenger ferier. Samtidig har han stor medfølelse for studentene i 2020 som er rammet av korona-viruset. Og ikke minst eksamensangsten og den lave økonomien – som kan oppleves ganske tung å leve med. «Studenter vel blant de fattigste i landet – sånn følte i alle fall jeg det. 

Infodryss fra 1998